Sardinia, den nest-største øya i Middelhavet, har et subtropisk klima og et mangfoldig landskap preget av fjell omgitt av middelhavsvegetasjon. Øya har en rik historie fra romersk, bysantinsk og spansk dominans.
På nordsiden av øya produseres bl.a. hvitvinen Vermentino. I vest, i Campidano-regionen, produseres det flere gode viner, og ikke langt fra hovedstaden Cagliari produseres Carignano del Sulcis og Giro di Cagliari.
Den skogkledde halvøya Gallura er kjent for sin søte, musserende Moscato.
På østkysten finner vi regionene Nuoro, Cagliari og Ogliastra, og i sistnevnte ligger landsbyen Jertzu 500 m.o.h. Her dyrkes bl.a. Cannonau-druer (det sardiske navnet på Grenache), en av øyas mest populære druer. Det har lenge vært antatt at sorten kom til Sardinia med spanjolenes erobring av øya på begynnelsen av det 14. århundre. Men i de senere årene har italienske forskere avdekket bevis som tyder på at Cannonau (og derfor Grenache) godt kan ha sin opprinnelse her på Sardinia.
Cannonau-rankene er mer enn 20 år gamle før de gir optimale avlinger.
Av denne druen produseres rødvinen Cannonau di Sardegna, en del rosévin, en intenst søt dessertvin samt en tørr sterkvin. Innenfor de tre forannevnte regionene på østkysten er tre sub-regioner, alle kjent for å levere Cannonau-viner av spesielt høy kvalitet. Druen gir svært kraftige rødviner som har vakt betydelig oppmerksomhet, ikke nødvendigvis for sin kvalitet, men for at vinen visstnok bidrar til den lokale befolkningens høye levealder. Disse rødvinene har en tendens til å ha høye verdier av antocyaner og polyfenoler, – begge antioksidantrike forbindelser som positivt påvirker hjertet. Kostholdet på øya er selvsagt også en viktig faktor i dette.
Cannonau fikk sin DOC-betegnelse i 1972.
Sardinia – verdens eldste vinland?
Eldgamle tørkede druer, funnet flere steder på Sardinia, er blitt DNA-testet og det har vist seg å være Cannonau-druer, som stammer fra ca. 1200 f.Kr. De er dermed de eldste kjente druer i verden, og Cannonau kan således være den europeiske vins opphav.
